Drømmen

Jeg vil gi ut et album den dagen jeg fyller femti.

Et helt album med egne låter. På norsk. Synge på min egen dialekt. Tromme sammen et band med andre musikere. Bli et bergensband. Bli kjent med folk jeg ikke kjenner fra før. Forsøke å være kreative. Skape et uttrykk. Alt dette i fellesskap. Være en gjeng som lager musikk i lag. Det er drømmen.

Jeg har jobbet i det stille med egen musikk i et par år. Ved siden av det andre bandet mitt. Vi som ble kjent med hverandre mens vi studerte. Alle muligheter var åpne den gang. Før livet tok grep for alvor. Vi har kjent hverandre et halvt liv nå. Vi har gjort så utrolig mye kjekt. Når jeg startet å lage musikk på norsk ble alt mer nakent. Åpnere. Litt vanskeligere å skjule seg bak enn de engelske ordene og setningene. Historiene ble plutselig litt mer ekte. Nærmere. Nå vil jeg slippe dem ut. Det er drømmen.